Metodene varierer noe avhengig av diagnosen, men har også fellestrekk. Det er viktig å kartlegge tilgjengelige ressurser i miljøene rundt omkring.
Målet er å stabilisere en ustabil skulder og gi mer rom til en trang skulder. Dette kan oppnås ved å korrigere holdningen og justere posisjonen til skulderbladene. Det er viktigere å fokusere på riktig funksjon enn å bekymre seg for små strukturendringer i vev, som er naturlige og øker med alderen. Disse endringene kan sammenlignes med grått hår eller rynkete hud. Å finne en "ruptur" (seneriss) på en MR-beskrivelse kan feilaktig tolkes som et alvorlig problem.
De fleste skulderproblemer trenger ikke operasjon. Før man vurderer operasjon, bør man ha prøvd tålmodig og konvensjonell trening over mange uker. Det er viktig at øvelsene utføres korrekt, og det er lurt å få veiledning av en erfaren terapeut. Treningen kan styrke muskulaturen, forbedre holdningen og justere skulderbladfunksjonen. Mange pasienter kan utføre mye av treningen hjemme med enkle hjelpemidler som strikk.
Det er ofte bedre å fokusere på aktive behandlinger som pasienten selv kan utføre etter god instruksjon, i stedet for passive behandlinger.
Det er faglig enighet om at for mange operasjoner utføres for trange skuldre. (impingement). I noen tilfeller kan operasjon være nødvendig, og bør da utføres av en erfaren skulderortoped. Målet med operasjonen er å forbedre plassforholdene, "rydde opp" og avlaste biceps-senen og/eller hjørneleddet (acromioklavikularleddet).
Ultralyd-guidet injeksjon i slimposen (bursaen) kan være aktuelt ved betydelige smerter og mekaniske hemninger. Dette kan gi en "kick-start" og lindre symptomene.
Injeksjoner kan kun settes av helsepersonell. Det er viktig å ikke sette for mange injeksjoner, og kortison skal aldri settes inn i senevev.